Lønnsomheten i et VM
Stavanger er bare et av flere byer i Norge som har ønsket å arrangere VM i en eller flere idretter eller annet. For Stavanger var det sjakk, for andre byer har det vært sykkel. Felles er at de har gått igjennom prosessen for å få en et slikt arrangement. En forholdsvis dyr prosess. Jeg mener at dette ikke er verdt det.
Forarbeidet
Byene som legger inn søknaden mener jo at dette er verdt pengene. Staten/kommunen eller frivillige organisasjoner legger svært mye tid og penger i å skrive en god søknad. I tillegg må de overbevise de som sitter i tildelingspanelet, altså de som skal si ja eller nei. Dette betyr reiser til der hvor komiteens medlemmer sitter, så må man ha møter med medlemmene. Man må kanskje invitere dem til Norge og til byen, og da må selvsagt byen ta regningen i forhold til hotell og all mat.
Målet
Målet med alt arbeidet er selvsagt å sette byen/landet på kartet. Ved et hver stort arrangement så kommer det en rekke journalister til byen, samt at man får besøk av mange deltakere og hele deres støtteapparat. Dette sørger for en god eksponering av byen både til enkeltpersoner og til de som følger arrangementet ved at man sender bilder og video ut i verden. Ved å gjøre byen kjent i utlandet så håper man at flere skal få øynene opp for byen og landet. Det er dette som er slutt målet for mange av investorene. De ønsker å få flere turister til byen og sørge for at byen blir mer tiltrekkende for investorer. På denne måten så kan de få igjen mye av pengene de har investert.
Økonomien
Jeg mener at det er mer enn nok eksempler på at det ikke er god økonomi å arrangere slike arrangementer. Byen og befolkningen bruker svært mye penger og energi på å skulle gjøre klar til selve arrangementet. Så gjennomføres det og det er faktisk sjelden at man går i null på de rent fysiske utgiftene knyttet til avholdelsen av arrangementet. Nå snakker vi kun om kostnader tilknyttet selve gjennomføringen, ikke til oppbygging av lokalene.